Etter tre lange dager med gjennomkjøring og et langt rally er vi fornøyde med vel gjennomført Rally Sweden.
Selv om vi hadde våre problemer under veis, har jeg har aldri kjørt så fort som nå. På Super spesialen på Farjestad torsdag kveld ble vi nr sju av 16 i klassen vår.
Vi kjørte som bil 72 i SM, og før det hadde det kjørt 50 biler i VM, så fra første meter på SS 2 var fryktlig sporete. De første 1,5 km gikk på en rask vei, men da vi nærmet oss motorbanen på slutten av prøven gikk de fleste sporene bare rett frem. På litt under 2 km var vi vel av veien 4 ganger, og det ble dårlig med sikt de første 100 meterne og rett av veien igjen. Men morsomt var det, den prøven skulle jeg likt å kjørt igjen!
Ss 3 Viggen 1 forsatte vi med et rask tempo, men like før mål sklei vi rett og slett av veien og ble stående i nesten 5 min. Hjelpen var ikke langt unna, men det tok tid før de klarte å bestemme seg for om de skulle dytte fremover eller bakover. Da var jeg ganske frustrert, plutselig måtte jeg ut av bilen å hente ut spader til de, og før jeg viste ord av det var vi på veien igjen. Da begynte folk å gå oppover med spadene mine, og jeg måtte ut av bilen igjen å få tak i de før vi kunne kjøre videre.
Så på ss 4 Torntop 1 bestemte vi oss for å komme til mål første dagen, og roet ned tempoet. Vi hadde heller ikke mye pigger igjen, og med flere avkjøringer på de forrige prøvene, ville vi helst til mål.
På ss 8 kom nedturen, vi mistet andre giret i starten på Super spesialen som gikk som gang nummer to. Vi som hadde planer om å slå vår egen tid, og vise folk hva vi var gode for, siden tidene ikke ble så gode tidligere på dagen. Slik gikk det ikke. Vi fikk heller ikke byttet girkasse, siden dagen etter hadde vi bare 15 minutter service før start. Så vi var nødt til å kjøre uten andre giret.
Ellers er vi godt fornøyde med dag en, vi startet der vi slapp på Mountain Rally – et tempo vi ikke har hatt tidligere!
Dag 2
Det viste seg at det var dougringen til andre giret som hadde røket, så ved å holde i girspaken kunne jeg til nød bruke andre giret da jeg startet på prøvene.
SS 9 Vargåsen 1 begynte bra, og over Colins Crest hoppet vi bra, men en litt sen note i neste veidele gjorde at vi ble stående der et par minutter da bilen stoppet opp i rask nedbremsing, og den var så varm at den ikke ville starte igjen. Vi kjørte med varselblink ut av prøven da det var en ubalanse i bilen. Da prøven var over så jeg at skvettlappen gikk inni i hjulet og hjulet hadde flyttet seg 1 cm bakover. Men vi kunne fint kjøre videre.
Ss 10 Sågen 1 ble en godt gjennomført prøve. Selv om det gikk tungt for bilen i 1er og 2 svinger var vi 32 sekunder bak Petter Kristiansen som hadde andre tiden på den prøven.
Ss 11 Fredriksberg 1 ble strøket for SM, fordi veien var for dårlig til at den skulle bli kjørt på tre ganger.
Ss 12 Hagfors Sprint 1 ble vanskelig for oss å kjøre uten andre giret. Vi tenkte veldig på hvordan vi skulle klare å kjøre denne etappen, og vi ble enige om jeg at jeg skulle prove å holde på andre giret så lenge som mulig. Den ville ikke i andre gir i det hele tatt i starten, så fikk en dårlig start, også prøvde jeg å bruke andre giret uten å holde, men det bare spratt ut igjen. Det ble fryktlig vanskelig å kjøre hårnalsvinger med bare en hand, så da vi kom på det mest kronglete partiet, måtte Anders holde i girspaken.
Når vi ser tilbake på disse dagene, har vi lært mye og vi har fått opp tempoet i bilen.
Det gjelder bare å holde seg på veien! Og ser vi bort i fra alle problemene vi har hatt, mye grus og sporete veier har det vært kjempe gøy å kjøre et løp som er så likt som VM. Det ga et ekstra kikk å se alle nordmennene som sto med norske flagg langs veiene.
Jeg må også innrømme at jeg er ganske stolt av familien min! Veronica og Anders ble nummer to i PWRC, Mads og Jonas ble til slutt nummer åtte i WRC. De kjørte til slutt uten bremser bak, så det er godt de kom til mål 
Neste løp for oss er det andre Fiesta cup-løpet som går under NM runden Numedalsrally 6. Mars 2010.
