
Lørdag morgen dro jeg oppover til Aurskog for å være til stede på Mads Østberg sitt hjemmeløp. For noen uker siden var jeg nemlig så heldig å få jobben som presseansvarlig for Mads, noe jeg ble kjempe glad for. Jeg var ferdig for to uker siden med bachlergrad i journalistikk ved Griffith College i Dublin, og ved dette kunne jeg endelig få bruk for interessen min for rally og journalistikk i en og samme jobb.
Det skulle vise seg at jeg ikke skulle være bare presseansvarlig på Aurskog-Høland rally. Ti minutter før Mads skulle starte sier han: ”Marlene, Jonas er syk du må være kartleser for meg, jeg har hentet noter og roadbok, bare få tak i kjøredress!”
I løpet av noen få sekunder var en alt for stor kjøredress, undertøy, balaklava, klokke, noter og roadbok på plass. Og der satt jeg i en Ford Fiesta S2000 rally bil å skulle være kartleser for min svigerbror som er en av verdens beste sjåfører i rally. Jeg rakk ikke en gang tenke på hva jeg hadde sagt ja til før jeg sto på start og ble intervjuet av NRK. Det var ingen tvil om at jeg ikke skulle stille opp for Mads, han er en person jeg ser opp til og er stolt av å være hans presseansvarlig. Riktig nok har jeg drevet med rally siden jeg var 15 år, og var kartleser i mange år før jeg valgte å begynne å kjøre selv, men aldri på toppnivå. Jeg må innrømme at jeg var glad for at det bare er noen måneder siden jeg satt på med Anders Brynildsen i SM delen av rally Sverige. Arrangørnoter derimot har jeg ikke lest på flere år og det gikk greit, men det passet overhode ikke til tempoet til Mads, og heller ikke de notene han selv skriver.
Før start på første prøven gruet jeg meg til hvilket tempo vi skulle ha. Mads kjører jo om totallseieren, og lite viste jeg hva som ventet meg. Jeg fikk en veldig positiv opplevelse på den første korte prøven, man merket ikke farten i bilen i det hele tatt og vi kjørte inn til en andre tid, kun slått av Anders Grøndal, som søsteren min Veroinca Engan er kartleser for.
Men på andre prøven skulle det vise seg at vi skulle få problemer. Før løpstart lakk oljekjørlern, og etter to lange strekninger tidlig på ss2 på nesten 600 meter med toppfart gikk bilen på turtallsperra og vi fikk allerede da motorproblemer. Bilen gikk på tre sylindere og vi måtte bare kjøre ut av prøven. Det gikk forsatt fint ann kjøre bilen – selv uten topphastighet, og til service lå vi på en 10 plass med 1 minutt og 26 sekunder opp til leende Anders Grøndal.
På service fant mekanikerne ut hva feilen var og jeg fikk beskjed om at nå skulle det laddes, vi skulle hente inn 2. Plassen. Jeg var veldig glad for at det bare var korte prøver før første servicen, for de neste seks prøvene bortsett fra en kort publimsprøve var alle på over 1,3 mil. og det skulle vise seg at vi vant alle disse, bortsett fra publikmsprøven.
Vi kunne kjøre inn til seier i N4 og med en andre plass totalt. Jeg har hatt min livs opplevelse, men noen store utfordringer. Det var ikke bare bare og steppe inn for Jonas som er kartleser på toppnivå og bilen var heller ikke på vår side. Det ble noen turer i bekken etter vann med de flaskene vi hadde med oss i bilen for å kjøle ned girkassa, og litt skruing måtte til.
Alt i alt har jeg hatt det kjempe gøy, selv om det var først på de to siste etappene jeg følte at jeg fant flyten i notene, det var nemlig ikke mulig å se opp for i arrangørnoter er det mye å lese.
Tusen takk Mads, for en opplevelse jeg sent vil glemme. Du viser hvor erfaren og hvilken flink sjåfør du er, og takk for at du hadde trua på meg. Du fortjener virkelig det sete du har i Stobart M-sport Ford Rally Team :)





